Den gule flekken og makuladegenerasion
På netthinnen sitter den gule flekken (makula). Det er et 2–3 mm stort område på netthinnen der de fleste synscellene er plassert, og der de sitter tett sammen. Det er synscellene i den gule flekken som gir oss skarpsynet. Hvis denne delen rammes av aldersforandringer, risikerer man irreversibel nedsatt synsskarphet.
Tørr makuladegenerasjon og grå stær er de vanligste årsakene til synsnedsettelse i den vestlige verden. Aldersforandringer i den gule flekken deles inn i tørr og våt AMD. AMD står for aldersrelatert makuladegenerasjon (Age-Related-Macular- Degeneration). I omtrent 10–20 % av tilfellene kan den tørre formen slå over til den alvorligere våte formen.
Den våte formen innledes alltid med den tørre varianten. Aldersforandringer i den gule flekken kan føre til at netthinnen blir betent og hovner opp, noe som resulterer i kroksyn, der rette linjer oppfattes som bølgete. Oppsøk en øyelege hvis det oppstår kroksyn.
Synscellene som befinner seg utenfor den gule flekken, kalles staver, og de er mest lyssensitive og brukes i mørket. Synscellene som finnes i den gule flekken, kalles tapper, og de sørger for at vi ser skarpt og er mest fargesensitive.
Når øyet utsettes for lys, fører det til en kraftig økning av oksidativt stress og frie radikaler som er skadelige for netthinnen. Oksidativt stress innebærer at oksygenet angriper celler og stoffskifte. Frie radikaler er skadelige molekyler som oppstår under oksygenomsetningen. Hvis synet oppleves som dårlig, er det viktig å ta en synsundersøkelse. Ved riktig behandling kan synsnedsettelsen stanses eller forsinkes.
Artikkel med professor Peep Algvere, tidligere tilknyttet St. Eriks øyesykehus.
Øyehelseundersøkelse
Med årene blir synet ofte dårligere av flere årsaker. Den vanligste årsaken er at brytningen endres, noe en optiker kan korrigere med nye briller.
Det finnes også vanlige sykdommer som gir langsom synsforringelse, for eksempel aldersforandring i den gule flekken, glaukom (grønn stær), katarakt (grå stær) eller netthinneforandring på grunn av diabetes.
Det finnes optikere som har utstyr for øyehelseundersøkelse. Optikere med spesialutdannelse kan tolke bilder av øyebunnen. Andre optikere kan ha øyeleger som vurderer bildene. Hør med optikeren angående øyehelseundersøkelse.
Internasjonale anbefalinger om øyehelseundersøkelse: Over 60 år: 1 gang/år (National Eye Institute, USA).
Tørr AMD (tørr makuladegenerasion)
Makuladegenerasjon i form av tørre forandringer er vanligst. De står for ca. 80–90 % av aldersforandringene i den gule flekken. Kun ca. 10–20 % av aldersrelatert makuladegenerasjon fører til den våte formen. Tørr AMD innebærer at synscellene brytes sakte ned. Dette er en prosess som kan pågå over mange år. Synet blir gradvis dårligere med årene. Symptomene er vanligvis:
- Nedsatt syn. Dårligere synsskarphet og man ser mer uklart med årene.
- Vanskelig å kjenne igjen ansikter, ser ikke hvem det er før man kommer nær nok.
- Bokstaver faller bort og det kan bli vanskeligere å lese.
Med en øyebunnsundersøkelse kan man se om det finnes drusen. Drusen i den gule flekken er en del av den normale aldringsprosessen. Det er først når slike drusen blir betydelig større og dessuten øker i antall, at de med tiden kan bryte ned så mange synsceller at det medfører dårligere synsskarphet. Hvis man er over 60 år og opplever at man har fått dårligere syn, bør det gjennomføres en øyebunnsundersøkelse.
Behandling for tørr AMD
I USA har tørr AMD med forekomst av drusen siden 2001 blitt behandlet med en kombinasjon av vitaminer og mineraler. Studier som AREDS (Age Related Eye Disease Study) har vist at man kan bremse utviklingen av tørr makuladegenerasjon ved behandling med en spesiell kombinasjon og mengde av vitaminer og mineraler, dvs. et kosttilskudd. Siste studie ble publisert i mai 2013. Studien viste at progresjonen av de tørre forandringene i den gule flekken stagnerte hos 27 % av ca. 8000 pasienter som ble fulgt i 10 år. Dette medførte at mange pasienter unngikk synsnedsettelse og kunne beholde synet de hadde ved studiestart, noe som også hindret at den tørre makuladegenerasjonen kunne utvikle seg til den mer alvorlige formen, dvs. våt AMD. Studien ble gjennomført av National Eye Institute, som er verdens største forskningssenter på øyne og øyesykdommer. National Eye Institute er en del av National Institutes of Health, som er en føderal myndighet i USA. Pasientene i studien som fikk kosttilskudd med disse vitaminene og mineralene, tok tablettene til måltid, morgen og kveld. Døgndosen var 500 mg C-vitamin, 268 mg E-vitamin, 10 mg lutein og 5 mg zeaxantin samt henholdsvis 2 mg kobber og 25 mg sink. Det er ikke mulig å få i seg slike mengder via kosten. Avokado er en av fruktene som inneholder mest E-vitamin. For å oppnå et daglig inntak av de 268 mg E-vitamin som kreves ifølge AREDS-studiene, må en person spise ca. 80 avokadoer/dag. Luteindosen tilsvarer ca. 10 kg tomater/dag. En annen interessant observasjon som ble gjort i studien, var at overlevelsen var høyere i den behandlede gruppen enn i placebogruppen. I store studier har man sett at et kosthold med mye antioksidanter, dvs. mye frukt og grønt, forebygger risikoen for makuladegenerasjon. Hvis man imidlertid har fått tørr AMD med drusenforekomst, klarer man ikke å spise nok antioksidanter til å bremse utviklingen av denne makuladegenerasjonen.
I den siste AREDS-studien ble det ikke observert noen bivirkninger. Det ble heller ikke observert problemer med interaksjoner med noen legemidler. AREDS-studiene er publisert i alle internasjonale medisinske vitenskapelige øyelegerelaterte tidsskrifter, inkl. det svenske tidsskriftet Läkartidningen. Resultatene fra disse studiene er også presentert på alle øyelegekongresser over hele verden.
Våt AMD (våt makuladegenerasjon)
Forutsetningen for å få våt AMD er at man først har hatt den tørre varianten i mange år, kanskje opptil 10–15 år. Den tørre formen med drusenforekomst har blitt så omfattende i den gule flekken at det har forårsaket en inflammasjon i netthinnen slik at den har hovnet opp. Ofte oppstår det «bølgesyn» når netthinnen blir hoven, dvs. at det man før så som rette linjer, har blitt bøyd i større eller mindre grad. Dette er et viktig varselsignal. Hvis dette oppstår plutselig, er det viktig å oppsøke øyelege umiddelbart for å utrede om det er en tørr AMD som er på vei mot den våte formen, eller om det er noe annet som forårsaker «bølgesynet». Når netthinnen i den gule flekken hovner opp, kan det dannes nye blodkar under hevelsen. Disse nydannede blodkarene lekker væske og blod. Blodkarene er svært skjøre, og hvis de går i stykker, kan det oppstå en stor blødning. Denne blødningen kan føre til at synsskarpheten blir drastisk forverret i det berørte øyet. En våt AMD kan ha et svært raskt forløp, i motsetning til den tørre varianten, som utvikler seg langsomt.
Behandling for våt AMD
Våt AMD har siden 2007 blitt behandlet med legemidler som sprøytes inn i øyet med en kanyle. I dag benyttes flere ulike legemidler. Behandlingen utføres av øyelege. I noen tilfeller bytter man legemiddel for å få bedre effekt. Legemiddelet sørger for at nye blodkar i en hoven makula ikke lekker like mye væske eller blod, og i beste fall kan legemiddelet får de nye blodkarene til å trekke seg sammen igjen, dvs. gå tilbake, slik at hevelsen gir seg og de bøyde linjene blir rette igjen. Ved behandling starter man alltid med tre injeksjoner på ulike tidspunkter i det berørte øyet, for å se om behandlingen har effekt. Etter tredje injeksjon bestemmer øyelegen om det har noen hensikt å fortsette med flere sprøyter, eller om man skal prøve med et annet legemiddel. Hvis behandlingen er vellykket, roer hevelsen seg, og den våte makuladegenerasjonen går tilbake til tørr makuladegenerasjon. Enkelte tar sprøyter kontinuerlig i flere år for å holde våt AMD i sjakk. I USA anbefaler National Eye Institute at personer over 60 år tar en årlig øyeundersøkelse. Dette for å oppdage øyesykdommer i tide.